Å være spedalsk var å være utstøtt av fellesskapet. Det var en fryktelig sykdom. Den gangen knyttet de sammen sykdom og synd. Den som var syk hadde gjort noe galt. Da Jesus helbredet mannen og gjorde ham ren handlet det både om å bli fornyet og reddet. Han fikk en ny fremtid. Det "urene" han bar på var tilgitt. Utenforskapet var slutt. Nå kunne han delta i det alminnelige livet igjen.
Underet vil fortelle oss at Jesus bærer i seg både skaperkraft og fornyelse. Han åpner for nye dager og knytter nye fellesskap.
Fortellingen forklarer også hvorfor kirkene driver med misjon. Gode nyheter og glede må deles. Guds omsorg og den kraften han gir oss må også andre få del i. Det ligger i troens vesen at den må vises. Som mannen frydet seg over å ha blitt satt inn igjen i fellesskapet, slik fryder kirkefolket seg over at tar bort stengsler og inviterer oss inn i det guddommelige fellesskap.
OEH
BIldet: Rembrandt: Helbredelsen av den spedalske
SØNDAGENS PREKENTEKST
40 En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.» 41 Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» 42 Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren. 43 Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort. 44 «Se til at du ikke sier et ord om dette til noen», sa han. «Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
45 Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.